Stativ, hode og rolige hender: slik øver vi kameraføring i studio

Utstyret vi alltid starter med

Når vi øver på kameraføring i bevegelse, begynner vi med noen få enkle verktøy og lar deltakerne bli kjent med dem før noe annet skjer. Det viktigste er stativet med fluidhode, altså et hode med innebygd demping som gjør at panorering og tilt går jevnt i stedet for rykkvis. Ved siden av står en monitor som viser bildet, og en intern kommunikasjonslinje til kontrollrommet.

Jeg er instruktør i lys og lyd, men jeg står ofte ved siden av Ingrid i disse øktene, fordi kamera, lys og lyd henger sammen. Et bilde som ser rolig ut på monitoren, har nesten alltid en operatør som har stilt inn dempingen riktig og som står stødig. Derfor bruker vi tid på selve verktøyet før vi gir deg en programleder å følge.

Vi bruker ikke dyre spesialløsninger. Poenget er at du forstår hva hver justering gjør, slik at du kan jobbe med nesten hvilket som helst stativ du møter senere.

• Stativ med fluidhode og justerbar demping
• Monitor og kommunikasjonslinje til regi
• Gulvmarkeringer med tape for posisjoner

Balanse og motvekt: hvorfor kameraet ikke skal falle

Det første deltakerne lærer, er å balansere kameraet på hodet. Når kameraet står i balanse, blir det værende i den vinkelen du slipper det i. Står det ikke i balanse, tipper det forover eller bakover, og du kompenserer uten å merke det med spente armer. Den spenningen vises som små rykk i bildet.

Vi går gjennom det i rekkefølge: først flytter du kameraet frem og tilbake på platen til det ligger i ro, deretter stiller du inn motvekten for tilt, og til slutt tester du ved å tilte opp og ned med to fingre. Går det lett og stopper det der du vil, er du klar.

Det virker kjedelig, men det er her mange nybegynnere vinner mest. Et kamera i balanse gjør at du kan bruke all oppmerksomheten på programlederen og bildet, ikke på å holde utstyret oppe.

Tape på gulvet og en fast sjekkrutine

Før hver øvelse markerer vi gulvet med tape. Én markering viser hvor programlederen starter, en annen hvor vedkommende stopper, og en tredje hvor kameraet skal stå ved et bildeskifte. Dermed vet du i forkant hvor du skal, og kan konsentrere deg om å gjøre bevegelsen mykere i stedet for å gjette.

Vi bruker også en kort sjekkrutine som alle deltakerne sier høyt: bremser åpne, kabelen fri, fokus satt, utsnitt i monitor, klar. Det høres nesten som en liten ramse, men den hindrer de vanligste feilene, som en kabel som strammer midt i en panorering eller et stativ som fortsatt er låst.

Rutinen tar under et minutt. Etter noen økter gjør de fleste den uten å tenke på den, og da er den blitt en vane som følger deg inn i all annen studioproduksjon.

• Bremser og lås kontrollert
• Kabel med slakk i bevegelsesretningen
• Fokus og utsnitt sjekket på monitor

Å følge en programleder uten å dra i bildet

Selve følgeøvelsen starter enkelt. Programlederen går sakte langs en markert linje, og du holder vedkommende i bildet med litt luft foran i bevegelsesretningen. Vi kaller det lederom: bildet skal ikke klistre seg til ansiktet, men gi personen plass til å bevege seg inn i.

Teknikken vi legger vekt på, er å starte og stoppe bevegelsen med en myk akselerasjon. Du lar kameraet ta litt fart, holder jevnt, og bremser inn før det stopper helt. Å slutte brått er det som oftest avslører en uerfaren operatør.

Etter hver runde ser hele gruppen opptaket sammen. Vi stopper på bilder der komposisjonen svikter, og snakker om hva som skjedde i hendene. Det er ikke vurdering av deg som person, men en felles gjennomgang av håndverket.

Bildeskifter som ikke merkes

Når bevegelsen sitter, øver vi på å skifte mellom bilder. Et skifte betyr gjerne at du går fra et totalbilde til et nærbilde, eller at du overtar fra en kollega på et annet kamera. Målet er at seeren ikke legger merke til selve overgangen, bare til at bildet passer med det som blir sagt.

Her er kommunikasjonen viktig. Regi sier hvilket kamera som er neste, og du får beskjed i god tid, slik at du kan finne utsnittet før det går på lufta. Vi øver på å holde et nytt utsnitt stille og klart i flere sekunder uten å sjangle rundt.

Magnus-delen av dette, lysmessig, er at skifter mellom ulike utsnitt også kan avsløre ujevnt lys. Derfor ser vi alltid på lys og kamera i sammenheng, selv når temaet i økten er bevegelse.

• Få beskjed før du går på lufta
• Hold nytt utsnitt stille i noen sekunder
• Sjekk at lyset ser likt ut i begge bildene

Hva du kan ta med deg fra metoden

Metoden vår er enkel å beskrive og vanskelig å bli ferdig med: god balanse, tydelige markeringer, en fast sjekkrutine og mye gjentakelse med felles gjennomgang. Ingen av delene er avanserte, men sammen gjør de at bevegelsene blir rolige og at bildene ser gjennomtenkte ut.

Du trenger ingen forkunnskaper for å følge opp. Vi viser alt fra grunnen, og vi regner med at hendene dine trenger tid. Det er normalt at de første rundene er litt stive og at jevnheten kommer etter hvert, slik det gjør med de fleste praktiske ferdigheter.

I dette kurset er kameraføring én modul blant flere, og den bygger på det du lærer om utstyr og oppsett. Når dere senere jobber i team under en live-sending, er det rutinene fra disse øvelsene som gjør at du kan stole på hendene dine.