Hardt eller mykt lys i studio: to oppsett satt opp mot hverandre
Ingrid Haugen sammenligner to måter å lyssette en programleder på, ett skarpt nøkkellys og en stor mykere flate, og sier hvilket hun anbefaler til nybegynnere.
5 min lesetid

To oppsett, samme programleder
Når vi øver lyssetting på kurset, kommer vi alltid tilbake til det samme valget: skal ansiktet lyses med en liten, hard lyskilde eller med en stor, myk flate? Begge fungerer, men de gir helt ulike bilder og stiller ulike krav til deg som betjener dem.
I denne artikkelen setter jeg de to opp mot hverandre slik vi gjør det i øvingsstudioet. Programlederen sitter på samme plass, kameraet står uendret, og vi bytter bare lyskilde. Da ser du forskjellen med egne øyne, ikke bare i teorien.
Jeg er instruktør i kamera og bildekomposisjon, så jeg ser dette fra kamerasiden. Lyset bestemmer hvor mye du må kjempe med eksponeringen, og hvor rolig bildet blir når programlederen beveger seg litt.
Alternativ A: hardt nøkkellys
Et hardt nøkkellys er en liten lyskilde, ofte en spot med lite eller ingen diffusjon. Det gir tydelige kanter, sterk kontrast og skygger som faller markert under nese, hake og øyenbryn. Bildet får mye form og kan se dramatisk ut.
Fordelen er at lyset kan styres presist. Du kan treffe ansiktet uten å lyse opp bakgrunnen, og du får lett lengre rekkevidde fra lampen. Det passer til scener der du vil ha stemning og dybde, for eksempel et intervju med dempet bakgrunn.
Ulempen er at små feil straffer seg. Flytter programlederen hodet ti centimeter, endrer skyggen seg synlig. Skinn blank i pannen blir tydelig, og briller kan gi reflekser som du må jobbe bort ved å flytte lampen.
Alternativ B: stor, myk lysflate
Et mykt oppsett bruker en stor flate, enten en softbox, et diffusjonsark eller lys som spres mot en reflektor. Jo større flaten er i forhold til ansiktet, jo mykere blir skyggene, og overgangene mellom lys og skygge blir gradvise.
Det gir et mer tilgivende bilde. Programlederen kan bevege seg uten at ansiktet faller i skygge, og hud ser jevnere ut. For nyhetssendinger, der det skal være lett å se hvem som snakker uten at lyset trekker oppmerksomhet, er dette ofte det trygge valget.
Ulempen er at flaten tar plass og sprer lys i alle retninger. Du må passe på at lyset ikke fyller bakgrunnen og flater ut scenen. Da hjelper det å plassere flaten nær programlederen og skjerme sidene.
Slik sammenligner vi dem i øvelsen
Vi starter med samme styrke og farge på begge lyskildene, og stiller kameraet på en fast eksponering. Deretter ser vi på monitoren og stiller tre enkle spørsmål: Hvor faller skyggene? Hvor mye lys havner på bakgrunnen? Hva skjer når programlederen lener seg fram?
Du blir overrasket over hvor raskt svarene kommer når du ser de to bildene etter hverandre. Mange deltakere som trodde de foretrakk det dramatiske bildet, velger det myke så snart personen i bildet begynner å snakke og bevege seg.
Vi prøver også lyskildene fra forskjellige vinkler. Litt til siden og litt over øyehøyde er et godt utgangspunkt for begge, men det harde lyset krever mer finjustering for å unngå en skygge under nesen.
- Sjekk skyggen under nese og hake på monitoren
- Se på bakgrunnen: lyser lyset ut over scenen?
- Be programlederen lene seg fram og bak
- Kontroller refleks i briller og blank hud
Hva jeg anbefaler til deg som starter
Mitt råd er å begynne med det myke oppsettet. Det gir deg et brukbart bilde raskt, og du kan bruke tiden på å lære komposisjon, kamerabevegelse og samspill med lyd i stedet for å jage skygger. Et stort, mykt nøkkellys med litt fyll fra motsatt side dekker de fleste nyhetsscener.
Det harde lyset bør du prøve når du er trygg på det grunnleggende. Bruk det som kontrast, for eksempel som kantlys bakfra eller som ett enkelt aksentlys, og la det myke lyset gjøre grunnarbeidet i ansiktet.
Dette er ikke en regel for alle situasjoner. En scene med mye mørk stemning kan trenge hardt lys fra start. Men som utgangspunkt for å lære, gir det myke oppsettet færre feil og mer oversikt.
Høstlyset i studio og hva du bør øve på nå
I disse ukene er dagene korte, og mange øver på kvelden uten dagslys som forstyrrer. Det er en fordel: du kontrollerer alt lys selv og ser effekten av hver justering uten å kjempe mot vinduer.
Bruk tiden til å gjenta sammenligningen med forskjellige personer. Ansikter reagerer ulikt på lys, og det du ser hos én programleder, stemmer ikke alltid hos en annen. Skriv ned avstand, vinkel og styrke for hvert oppsett slik at du kan gjenskape det.
Når du kan stille begge oppsettene på få minutter og forklare hvorfor du valgte det ene, har du lært noe som følger deg inn i alle andre deler av studioarbeidet.
Hardt lys gir form og stemning, mykt lys gir ro og trygghet. For deg som er ny i studio anbefaler jeg det myke oppsettet som utgangspunkt, og det harde som et verktøy du tar i bruk bevisst senere. Øv på å bytte mellom dem, se forskjellen på monitoren, og velg ut fra hva scenen faktisk trenger.
Ingrid Haugen
Instruktør, kamera og bildekomposisjonIngrid underviser i kameraføring og hjelper deg å finne rolige og presise bevegelser.